Finansiering av franchise

For å kunne starte og drive en egen franchisebedrift (evt forhandler, partner, agent etc), vil det som oftest være behov for finansiering. Det ligger i franchisemodellens natur.

Noen kjeder er med på å finansiere store deler av investeringen inkludert evt. varelager / maskinpark / lokaler, mens i andre kjeder er det franchisetakeren selv som finansierer alle investeringer og innkjøp knyttet til den nye enheten. Her er det ikke noe som er rett eller galt, og en løsning ett sted vil kanskje ikke fungere et annet sted. Det vanligste er at franchisetakeren driver ”for egen regning og risiko”, og står for det meste av finansieringen.

For mange potensielle franchisetakere er finansieringskravene avgjørende for om de er aktuelle. Det er viktig å merke seg at det kan finnes ulike og kanskje litt originale løsninger for å få finansiering på plass. Det er som oftest kandidaten selv som må orientere seg om hvilke muligheter som finnes. Når det er sagt; Enkelte franchisegivere er kreative når det gjelder løsninger og overgangsmuligheter dersom de har en god kandidat med begrenset finansiering. Det kan være fornuftig å spørre nærmere om mulighetene før man evt. slår det fra seg.

I denne artikkelen ser vi på de viktigste elementene i finansiering av en bedrift generelt, og franchise spesielt.

Viktige spørsmål å stille seg

Når det gjelder finansieringskravet til de franchisekonsepter du vurderer må du stille deg noen sentrale spørsmål, for eksempel:

  • Finnes det et prospekt /  forretningsplan som beskriver både kjeden og prosjektet, med tilhørende budsjettforslag?
  • Du må finne ut om prosjektet er noe du ønsker å satse på i årene som kommer. Har du tilstrekkelig tro på at forventningene blir innfridd?
  • Sørg for å ha tilstrekkelig underlagsmateriale for å kunne ta en beslutning. Du kan aldri være 100% sikker på at det vil gå som forventet. Om du skal drive noe for deg selv må du være villig til å ta en sjanse.
  • Kan du klare deg med en mindre inntekt i starten dersom det er nødvendig?
  • Har du oversikt over dine faste kostnader og personlige forbruk?
  • Hva kan du fremskaffe av egenkapital selv, og hvordan?
  • Kan du evt. låne penger til egenkapitalen?
  • Kan deler av investeringen leases eller leies fremfor å kjøpes?
  • Kan eventuelle krav til husleiegaranti / depositum løses ved hjelp av forsikring eller andre løsninger fra gårdeier?
  • Er det nødvendig / mulig / riktig å låne til egenkapital hos familie / venner?
  • Har du / familien fast eiendom som kan settes som sikkerhet?
  • Har du noen som kan stille som kausjonist for eventuelle lån?
  • Kan det være riktig og mulig å trekke inn en medinvestor eller partner?
  • Ønsker franchisegiver å stille opp med lån eller sikkerhet? (det er ikke vanlig, med unntak av varekreditt)
  • Er det mulighet for lengre kreditt-tid på de første varebestillingene?
  • Kan man få utleieren til å bekoste og/eller finansiere eventuelle kostnader til klargjøring av lokaler?
  • Har du eller franchisegiver et etablert forhold til en bank?
  • Har du betalingsanmerkninger som vil kunne gjøre finansiering vanskeligere?

Nedenfor gir vi noen eksempler der franchisetakeren selv står for hele eller mesteparten av finansieringen. Varekjøp, lokaler, innredning, maskiner og utstyr er tunge poster som bidrar til å øke finansieringsnivået.

Kapitalbehovet ved finansiering av franchise

Når man skal vurdere å bli franchisetaker i en kjede, bør franchisegiver kunne skissere kravet til kapital på en tydelig måte. Kravet til kapital kan variere mye fra konsept til konsept og også fra sted til sted. Sistnevnte fordi lokalets størrelse og tilstand betyr mye for både ombygging, innredning, varelager og evt. depositum på husleie. Også kostnader til frakt og håndverkere kan variere.

For illustrasjonens del tar vi for oss et eksempel fra varehandelen, og kommenterer hvert punkt nedenfor.

1) Ombygging av lokalet, skilter, fasade kr.    200 000
2) Innredning kr.    400 000
3) Driftsmidler og utstyr kr.    100 000
4) Varelager kr.    600 000
5) Reservekapital / Buffer kr.    200 000
Totalt krav til kapitalbehov kr. 1 500 000

1) Ombygging av lokalet, skilter, fasade

En franchisekjede setter gjerne klare krav til hvordan et lokale skal se ut, og behov for oppgradering. Ofte vil det være nødvendig med en tilpasning eller oppussing av lokalene man overtar.

I noen tilfeller er utleier med på å dekke disse kostnadene.  I andre tilfeller bidrar kjeden med midler til oppgradering, innbakt i en franchiseavgift, leie eller nedbetaling. Men det vanligste er likevel at franchisetaker finansierer oppgraderingen selv.

2) Innredning

Innredning og evt. utstillinger er viktige elementer i de fleste kjedekonsepter. Det er flere ulike måter å finansiere innredning på:

  • Lånefinansiering. Franchisetakers selskap tar opp lån.
  • Leasing. Leie gjennom et leasingselskap.
  • Leie. Leie fra franchisegiver (som igjen kan eie eller lease innredningen).
  • Løpende finansiering, innbakt i franchiseavgift eller administrativ avgift, prosenter av omsetningen.
  • Egenkapital. Franchisetakeren går inn med egenkapital som også dekker innredning.

3) Driftsmidler og utstyr

Driftsmidler over en viss størrelse (for eksempel biler, maskiner, datautstyr) kan finansieres på tilsvarende måte som innredning. Mindre driftsmidler finansieres som regel gjennom egenkapital eller lånefinansiering.

4) Varelager

Varelager finansieres gjerne med lån som selskapet tar opp, evt. med høyere egenkapital eller svært gode betalingsbetingelser/kredittid (slik at man i praksis låner fra leverandøren).

5) Reservekapital / Buffer

I løpet av et år vil det være noen perioder som er mer rolige enn andre, der faste kostnader likevel skal betales. Da kan det være behov for reservekapital.

Det er vanlig at næringsdrivende / franchisetakere har en kassekreditt (kontoreserve) for slike perioder, særlig i en startfase.

Et alternativ til å ha kassekreditt er å stille slike reserver privat ved behov (kortsiktige lån / innskudd), eller ved å oppta et høyere lån i utgangspunktet.

Finansiering av kapitalbehovet

 

Finansiering av eksempelet kan skje på ulike måter. Her er en enkel modell, som illustrerer en vanlig måte å gjøre det på:

1) Egenkapital / aksjekapital (personlig innskudd) kr.   100 000
2) Leasing skilt, fasade, innredning, utstyr (via leasingselskap) kr.   500 000
3) Langsiktig lån (lån i bank el. privat) kr.   700 000
4) Reservekapital / Buffer (f.eks. kassekreditt) kr.   200 000
Totalt kr. 1 500 000

1) Egenkapital / aksjekapital

For å greie den totale finansieringen vil franchisegiver og låneinstitusjonen / banken som regel forlange at franchisetakeren (eier) går inn med et minimumsbeløp i form av egenkapital / privat innskudd. Mange franchisegivere krever at det etableres et eget aksjeselskap, og da vil innskuddet inngå som aksjekapital. Lovens minstekrav til aksjekapital er kr. 30.000. En franchisegiver og/eller bank kan imidlertid kreve høyere aksjekapital enn det som er minimum, for å sikre at totalfinansieringen er god nok.

Man kan godt låne penger til egenkapital / aksjekapital, men Aksjeloven tillater ikke at man har pant / sikkerhet for eventuelle lån av aksjekapital i aksjeselskapet eller verdier tilhørende selskapet. Franchisetakerens egenkapital / innskudd vil kunne gå tapt dersom selskapet avvikles eller går konkurs.

2) Leasing

Leasing er en tidsbestemt leieavtale der man etter avtaleperioden enten leverer leasingobjektet tilbake eller kjøper det ut for en lav sum. Leasing er en finansieringsform som stiger i popularitet. I dag er det atskillig mer enn biler som kan leases. Det er nå vanlig å lease f.eks. innredning, datautstyr og andre maskiner. Leasingselskapet tar normalt bare pant i selve leasingobjektet, og på den måten vil leasing kunne gjøre finansieringen for franchisetaker enklere.

Leasingselskapet kan også forlange en selvskyldnerkausjon fra franchisetakeren, hvilket innebærer at de kan stille franchisetaker personlig til ansvar dersom forpliktelsene ikke overholdes og det ikke er tilstrekkelig restverdi i leasingobjektet.

Det er flere kjeder som tilbyr en garanti fra kjedekontoret dersom sikkerhet i leieobjektet ikke er tilstrekkelig, evt. for å redusere risiko for leasingselskapet og dermed også leasingkostnadene.

3) Langsiktig lån

Det kan være nødvendig med et langsiktig forretningslån, med en normal nedbetalingsplan på 5-15 år. Renten er ofte 1-3 prosentpoeng høyere enn boliglån.

Alternativt kan en franchisetaker låne penger eller gå inn med penger til egen bedrift ved å oppta et mer gunstig lån med pant i bolig (rammelån). Det er naturligvis også mulig å ha mer langsiktige lån fra andre, både firmaer og privatpersoner.

En långiver er opptatt av en trygghet for at lånet blir tilbakebetalt, og sikkerhet om det skulle gå galt. Om franchisetakers selskap har verdier i form av for eksempel varelager, inventar og utstyr, kan banken ta sikkerhet (pant) i dette dersom det ikke er pantsatt fra før. Dersom det ikke er tilstrekkelig sikkerhet i selskapet (som det ofte ikke er..), vil långiver kunne kreve privat sidesikkerhet hos franchisetaker. Det kan f.eks. være i form av pant i egen eller andres faste eiendom, eventuelt kausjonist/garantist.

Noen franchisegivere kan garantere tilbakekjøp av varelager og inventar / utstyr dersom franchisetaker skulle gi seg eller gå konkurs.

Dette kan gjøre det lettere for en bank eller andre å tilby finansiering.

4) Reservekapital / kassekreditt

Kassekreditt er en kortsiktig kreditt knyttet til bedriftens folio- eller driftskonto. Kreditten benyttes i forbindelse med drift og gir bedret likviditet da løpende utgifter kan betales før salgsinntekter foreligger. Kassekreditt tilsvarer det mange banker kaller ”kontoreserve” tilknyttet en privatkonto.

Kassekreditt koster lite inntil du bruker av den. Da er gjerne renten ganske høy, gjerne 3-6% høyere enn  et normalt boliglån. Størrelse på kreditten og rente avhenger av långivers risikovurdering.

Enkelte franchisetakere benytter egen boligkreditt eller formue som kassekreditt, der de kortsiktig låner private midler til bedriften. Det er i orden å beregne en tilsvarende rentegevinst ved å låne privat til eget firma.

Folkefinansiering

Folkefinansiering (eng. crowdfunding) er en finansieringsform som øker i omfang. Det betyr i korthet at et firma tilrettelegger for å hente inn lån fra vanlige folk til et prosjekt. Det beregnes gjerne en høyere rente enn i banken, og risikoen er også høyere og uten sikkerhet. Det finnes også varianter der man får innskudd i bytte mot aksjer. Det er ventet at folkefinansiering også vil bli en vanligere måte å finansiere småbedrifter og franchise på i årene som kommer.

Andre vanlige kapitalkrav

 

Andre vanlige kapitalkrav

Engangsavgift (innmeldingsavgift, startavgift)

Mange franchisekjeder krever en engangsavgift når man blir franchisetaker, ofte i størrelsen kr. 50 000 – 200 000,-. Denne er som regel lik for alle nye franchisetakere, og kan være med å dekke prosjektering, opplæring, støtte, igangsetting etc. Noen kjeder forlanger avgiften betalt i startfasen, og da må den også finansieres fra starten av. Andre kjeder godtar nedbetaling over for eksempel 2-5 år. Da vil finansiering kunne tas over driften, og man vil kunne slippe å låne penger til dette.

Sikkerhet / depositum leiekontrakt

Utleiere krever sikkerhet eller depositum for leiekontrakten, gjerne tilsvarende 6 mnd leie. Enkelte kjeder stiller nødvendig sikkerhet for franchisetakerne, og noen har «flåteavtaler» med de største utleierne. Andre kjeder krever at franchisetaker ordner depositum selv, eller stiller tilsvarende sikkerhet dersom det er franchisegiver (kjedekontor) som tegner leiekontrakten.

Noen kjeder praktiserer at man stiller en selvskyldnerkausjon for leiekontrakten. Det vil si at franchisetaker kan få et krav rettet mot seg personlig dersom leiekontrakten misligholdes.

Et relativt nytt tilbud på det norske markedet er forsikringsordninger istedenfor krav til husleiegaranti / depositum. Dette virker for oss som en gunstig ordning som stadig flere benytter seg av. Matrix Insurance er en av foreløpig få aktører som tilbyr dette, og de samarbeider med mange kjeder og kjøpesentra.

Bankgaranti

I enkelte kjeder er det vanlig å måtte stille med en bankgaranti som alternativ til annen finansiering, eller som sikkerhet for varekjøp. En bankgaranti er en garanti fra banken om at de vil utbetale et begrenset beløp til franchisegiver dersom denne skylder franchisegiver penger ved avslutning av et franchisesamarbeid.

Det knyttes klare regler til i hvilke situasjoner bankgarantien kan gjøres gjeldende, og bankgarantien konverteres til et banklån ved utbetaling til franchisegiver.

Eksempel på kostnad for bankgaranti:

  • Etableringsgebyr på 1 % av garantibeløpet.
  • Provisjon fire ganger i året, fra 0,5 % av beløpet banken garanterer for.

Dersom bankgarantien (eller deler av denne) gjøres gjeldende, vil banken konvertere det som utbetales i form av et lån til franchisetakers selskap og/eller privat. Renten avhenger av type lån og evt. sikkerhet.

Selvskyldnerkausjon

En del kjeder krever at franchisetaker undertegner en selvskyldnerkausjon dersom man skal drive et aksjeselskap. Selvskyldnerkausjon er egentlig ikke et kapitalkrav, men en skriftlig avtale mellom franchisetaker og franchisegiver om at franchisegiver kan gjøre gjeldende krav mot franchisetaker personlig dersom denne ikke følger opp sine forpliktelser / misligholder leiekontrakt, inventar etc.  Selvskyldnerkausjon er ikke et lån, og krever verken sikkerhet eller pant. En selvskyldnerkausjon gir en franchisegiver en større mulighet til å få dekket sine tap dersom franchisetakerens aksjeselskap skulle gå konkurs.

 

Registrer din CV hos Cappa!

Under STILLINGER  ligger det aktuelle prosjekter vi arbeider med nå. Ta kontakt med rådgiveren nevnt i utlysningen, og be om mer informasjon.

Du er også velkommen til å kontakte oss pr telefon, + 47 23 38 38 80.

Cappa har også et eget nettsted for franchise, Franchiseportalen.no.