Franchise (egen virksomhet)

Vil du drive for deg selv i et etablert konsept?

Vurderer du å starte for deg selv, men i et allerede etablert kjedekonsept? Det finnes en rekke kjeder i ulike bransjer som bruker lokalt eierskap som modell. Det går i korthet ut på at en eller flere personer eller et firma får muligheten til å tilby varer eller tjenester under et bestemt varemerke og/eller i et kjedekonsept.

Den mest vanlige modellen for å drive en lokal enhet innen et kjedekonsept er franchise. Spesielt innen varehandel, restaurant, tjenesteytende virksomheter og Business 2 Business. Andre vanlige modeller og begreper for å drive selv i en kjede er forhandlere, retail partnere, salgsagenter for merkevarer og masterfranchisetakere for et land eller område. I denne beskrivelsen vil hovedfokus være franchise.

Vår definisjon på franchise:
”Franchise er en driftsmodell basert på et samarbeid mellom to selvstendige parter (franchisegiver og franchisetaker). Mot direkte eller indirekte finansielt vederlag, distribueres retten til å etablere og drive franchisegivers forretningskonsept. Vilkårene for drift av franchisetakers virksomhet, samt samarbeidet mellom partene, bestemmes i en juridisk avtale.” Cappa 2012.

 

 

Hva innebærer det å være franchisetaker?

Som franchisetaker får man mulighet til å eie og drive sitt eget firma, i et allerede etablert kjedekonsept. Franchise kan være snarveien til å etablere egen virksomhet. Man blir sin egen sjef, med mulighet for lønnsomhet og overskudd. Overskudd kan gi mulighet for å ta ut utbytte (fra aksjeselskap) i tillegg til lønn. Driver man eget firma vil det imidlertid også alltid være en risiko for underskudd og tap.

Et franchisesamarbeid blir som regel regulert gjennom en tidsbestemt samarbeidsavtale. Franchisegiveren (kjeden) eier navnet og konseptet, og står for utvikling, dokumentasjon og tilrettelegging. Franchisetakeren får rett til å drive franchise på et bestemt sted eller i et bestemt område. Som regel settes det krav til at man kjøper inn de varene som franchisegiver formidler. Enten ved at kjeden selv er produsent og leverandør eller at man må handle inn varer fra leverandører som er godkjent av kjeden.

I Norge og Skandinavia baserer svært mange kjeder sin virksomhet på lokalt eierskap. God økonomi og kjøpekraft sammenliknet med de fleste andre land, sørger for at også mange internasjonale kjeder etablerer seg her. Mange drømmer om å starte sin egen virksomhet. Å bygge opp en bedrift som står utenfor et etablert kjedekonsept hinnebærer som regel høyere risiko og større investeringer. Om man er avhengig av riktige lokaler kan det være vanskeligere å få tilgang. For eksempel er de fleste kjøpesentra opptatt av å få «rett» kjedekonsept inn, og er ikke like åpne for nye og ukjente butikker og konsepter. I slike tilfeller vil det være enklere å ha en kjent kjede i ryggen.

Fra kjedens side er det flere grunner til å ha en driftsform med lokalt eierskap, f.eks.:

  • Normalt sett mindre behov for oppfølging enn en virksomhet eid sentralt av kjeden.
  • Franchisetaker med lokalkunnskap for å betjene et lokalt marked.
  • Franchisetaker viser som regel stort personlig engasjement og innsats.
  • Analyser viser at franchiseenheter klarer seg bedre økonomisk. (Kilde; FranchiseArkitekt og Hovedorganisasjonen Virke).
  • Færre sentrale investeringer og dermed også redusert risiko.
  • Lokalt fokus på inntektsbringende aktiviteter, kostnadseffektivisering og overskudd.
  • I et langstrakt land som Norge er oppfølging ved besøk kostbart, det er nok også en av grunnene til at franchise og tilsvarende driftsformer er så populært.

 

Hva koster det å bli franchisetaker?

Det er store variasjoner i hva som kreves for å bli franchisetaker eller drive selvstendig innen en kjede. Dette avhenger vanligvis av flere faktorer som driftsmodell, konsept og bransje. Kravet til kapital varierer fra å måtte stille en garanti på et par hundre tusen til finansiering av flere millioner kroner. Noen kjeder (franchisegivere) finansierer nesten alt, mens andre baserer seg helt og holdent seg på at franchisetakeren finansierer.

Eksempler på hva som kan være aktuelt å finansiere:

  • Engangsavgift / startavgift / opplæring
  • Aksjekapital og driftskapital
  • Tilpasning / bygging av lokaler
  • Innredning og utstyr
  • Innkjøp av varer
  • Depositum eller garanti på husleie

Det er vanlig å gå inn med noe egenkapital, kombinert med lån. Det er også vanlig med leasing av innredning og utstyr. Les mer om finansiering av franchise her.

 
 

Ulike modeller og begreper

Det er mange ulike begreper som benyttes om det å drive selv innenfor en kjede, her er de vanligste:

Franchise:

Det finnes trolig over 300 franchisekonsepter i Norge. I noen kjeder bruker man begreper som kjøpmann, retailer, partner eller «driver» istedenfor franchisetaker.

Den vanligste formen for franchise er såkalt «Business format franchise», der man i tillegg til navnet får tilgang til konsept og rutiner for å drifte franchiseenheten. Det er sentralt med overføring av kunnskap og opplæring for å sette franchisetakerne i stand til å drive på egen hånd.

Single-unit franchise (singel-franchise)

Mange kjeder ønsker å ha franchisetakere som kun driver franchise på én lokasjon eller med én butikk. Dette er kjeder som baserer seg på at franchisetaker er en aktiv del av den daglige driften av enheten, og hvor franchisetakerne gjerne lykkes best når man kun fokuserer på optimal drift av én enhet.

Eksempler på single-unit franchise i Norge: Narvesen, Rema 1000, 7-Eleven og Elon.

Clusterfranchise:

Noen franchisekonsepter forventer at man driver flere enheter, såkalt clusterfranchise. I slike tilfeller starter man gjerne med én enhet, og får muligheten til å åpne flere etter hvert. Noen kjeder gir også rettighet til (og eventuelt forutsetter) at man kan drive flere enheter i et bestemt område, for eksempel i en by eller et fylke. Noen av fordelene med clusterfranchise kan være stordriftsfordeler (kostnadsbesparelser), franchisegiver får færre personer å forholde seg til, det er enklere og billigere å starte nye enheter. Eksempler på clusterfranchise i Norge: McDonalds, Joker, Søstrene Grene og Shell.

Enkelte kjeder har en blanding av single-unit og clusterfranchise.

Masterfranchise:

En masterfranchisetaker har vanligvis rettighetene til å drive et franchisekonsept i ett eller flere land. Man kan selv være den utøvende franchisetaker, ha egeneide enheter eller franchisetakere som rapporterer til masterfranchisetakeren. Reitan Convenience har for eksempel masterfranchisen til 7-Eleven i bl.a. Skandinavia.

Forhandler:

En forhandler kan representere et helt og fullt konsept, eller som forhandler av enkelte varer / merker og tjenester. Selv om man skulle være forhandler av et helt konsept, er en forhandler ofte noe friere stilt og med færre retningslinjer fra kjedekontoret enn i en franchisekjede.

Eksempler: Drømmekjøkkenet, Norema og Marbodal.

Så finnes det utallige forhandlere av produkter og merkevarer. Bare se på Clas Ohlson, Elkjøp, Power, Jernia etc. Som forhandler i en kjede har man to roller: I Drømmekjøkkenet er man både en selvstendig forhandler i Drømmekjøkkenet-kjeden, men man er samtidig forhandler av produkter fra bl.a. Siemens, Miele, AEG og Røroshetta.

Agentur:

En agent er et vanlig begrep i en del handelsvirksomheter. En agent har en rettighet til å representere et merke eller utvalgte varer i et definert marked. Det kan være i et land, fylke eller i en spesiell del av markedet. Innen tjenester, software etc brukes noen ganger begrepet «lisens» istedenfor agent.
Mange leverandører av varer har “salgsagenter” som selger varer direkte i et marked, det er vanlig både innen forbrukermarkedet og B2B.

Eksempler på bransjer som benytter agenter er flere husprodusenter, strømleverandører, forsikring, klær, sko og produktsalg. Som agent mottar man en andel av salget som vederlag.

Franchise light:

Det finnes enkelte kjeder som bruker uttrykket «franchise light». I slike kjeder er man som oftest ansatt som daglig leder av den lokale virksomheten, men har ikke noe eierskap selv. Som en del av betingelsene kan man få en andel av overskuddet utbetalt som lønn eller bonus. Dette er ikke franchise, men modellen kan skape lokalt engasjement og eierfølelse ved at man får ta del i overskuddet. Særlig er dagligvarekjeden Kiwi kjent for å bruke denne betegnelsen på driften av en del av sine butikker.

 

Har du lyst til å drive for deg selv?

Cappa er den ledende aktøren innen rekruttering av franchisetakere i Skandinavia. Vi rekrutterer også masterfrancisetakere, forhandlere og agenter for ulike kjeder og handelsvirksomheter. I tillegg til lederstillinger og fagpersoner til faste stillinger.

Ta gjerne kontakt med oss pr telefon, 23 38 38 80 om du vurderer å drive egen virksomhet innenfor en kjede.

Under stillinger ligger det aktuelle prosjekter vi arbeider med. Ta kontakt med en av rådgiverne nevnt i annonsen, og be om mer informasjon.

Cappa driver også FranchisePortalen, som er et nettsted med ytterligere informasjon om franchise.